Månedens bilder 2010

Krokus (Crocus vernalis) er en planteslekt i sverdliljefamilien, og har ca. 70 arter.

Snøklokke (Galanthus nivalis), Narsissfamilien, også kalt påskeliljefamilien eller amaryllisfamilien. Den omfatter ca. 800 arter fordelt på 60 planteslekter.

Blåveis (Hepatica nobilis), blåsymre, blåsømmer, blåvissel.

Hvitveis (Anemone nemorosa), hvitsymre, kvitsymre, geitsymre, geitsemmel, geitsemla.

Hestehov (Tussilago farfara), leirfivel, leirfiol, leirgull, leirskreppe, hovblekkje, blekke, bleko, tælablom, leaskalasta, vårfivel, merrablom, hov, fevelhov og hovgras.

(Kjært barn har mange navn)

Haugamyra 1992

’Sentrum’ 1953

Rensfjellet

Kommer sommeren til Klæbu ?

Pelle

Tangvollsjøen

Bukkholmen - Nidelva

’Kvintusan’ med Store Rensfjellet i bakgrunnen

Like før ...

Molte, multe, målt, målte, myrebær, (Rubus chamaemorus), tilhører rosefamilien.

Samisk: Luomi, láttat, látat.

Svensk: Hjortron, Multebär, Myrbär, Snåtterblomma, Solbär.

Finsk: Muurain, Hilla, Lakka, Suomuurain, Valokki.

Engelsk: Cloudberry, Salmonberry, Yellowberry.

Molteplanten blir 10-20 cm høy. Den har en krypende jordstengel som gjør at en enkelt plante kan dekke store arealer. De nyreformede bladene er langstilkete og bladplatene er femlappede. Hver stengel bærer en stor, hvit og endestilt blomst. Blomstene er enkjønnet, og hannblomster og hunnblomster sitter på hver sine planter, slik molteplanten er det vi kaller særbu. Småfruktene sitter i en sammensatt, halvkuleformet frukt. De er først rødgule og faste, men blir seinere lysegule, syrlige og meget saftige. Blomstringen skjer i mai-juni og fruktene modner i juli-august.

Rubus chamaemorus

Frøspredning skjer ved bærspisende dyr og fugler. Finnes rundt hele den nordlige halvkule med unntak av Øst-Grønland, Island, Jan Mayen og Færøyene. I Europa sør til Nord-England, Danmark og Baltikum. Vanlig i hele Norge opp til det lavalpine beltet. Molte finnes også på Svalbard, men er der sjelden.

I 1766 nevner biskop Gunnerus at folk i Nordland drakk saft av molter tilsatt litt vin eller sprit for å ”drive ut svette”, antagelig mest som et middel mot forkjølelse. Blant indianerstammer i Nord-Amerika er det kjent at et avkok av roten av molteplanten har blitt brukt som ”kvinnemedisin” ved vanskelige fødsler. Avkok av roten og stenglene skal videre ha vært anvendt av ufruktbare kvinner som forsøker å bli gravide. Roten er også brukt i behandling av hoste, feber og tæring (tuberkulose). Fruktene er rike på vitamin C og har derfor vært et godt middel mot skjørbuk.

Vaccinium myrtillus

Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbær blir 10-50 cm høy. Den har grønne kantete grener, som etter hvert blir brunaktige og forvedet, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster. Disse utvikles til saftige bær med som oftest blåsvart, men også svarte bær og hvitaktig blåe bær. De ulike fargene skyldes et tynt vokslag. Fruktkjøttet er fiolett.

Blåbær er ei vanlig plante i store deler av Europa, med unntak av området rundt Middelhavet. Den finnes i Asia, Nord-Amerika,og en liten lokalitet helt sør på Grønland. I Norge vokser blåbær i store mengder i lavlandet, da helst i nærheten av skog eller heier. Den forekommer opp til 1700 m.o.h.

Bærene er meget rike på antioksidanter, og inneholder dessuten vitamin C og i tillegg garvestoffer, fruktsyrer, flavoner, karotin, jern og magnesium.

Psalmebog tilhørt Peder Johnsøn Korsmoe (1812-1878). Han fikk denne til sin konfirmasjon 24. august 1828. Boka er trykket i 1825 på ’Christiania Opfostringshuus’ forlag.

Peder var født 17. november 1812 på Korsmoen, som opprinnelig var en husmannsplass under Grendstad, og er nevnt allerede på 1600-tallet. Peder giftet seg med Magnhild Gudbrandsdatter (1815-1908) fra Flå, og kom til Hyttsagen på 1840-tallet. Psalmebogen hadde han med, den står fremdeles i bokhylla på Hyttsagen.

Kirkebok konfirmerte 24. august 1828 i Klæbu kirke.

Folketelling 1865 på Hyttesagen.

I 1874 flyttet firmaet A. Huitfeldt & Co. sagbrugsvirksomheten de drev ved Selbusjøen ned til Hyttfossen, og etterhvert vokste det fram et lite samfunn her, med butikk, forsamlingshus og en privat skole.

Folketelling 1900 på Hyttesagen og Hyttemyren.

Se og les mer her

Det er snø i lufta og mørketida nærmer seg, så hvorfor ikke et lite tilbakeblikk fra i sommer?

Solsikke, eller solvendel (Helianthus annuus), kommer fra det vestlige Nord-Amerika. Planten ble kultivert allerede for 3000 år siden, og kom til Europa på 1500-tallet. Den trives fra tropiske forhold til solrike husvegger i Klæbu. Denne vokste opp på Haugamyra og ble 2,73 meter høy.

Parabolene på Tanem har gjort jobben sin. I 2009 ble de satt ut av drift, etter rundt tjue år å ha tatt ned tv-programmer og distribuert dem videre via kabel inn i mange hjem i Klæbu.

De har vært et landemerke i Klæbu, der de står ved Grendahuset på Tanem og ’kabelbanen’ bakom.

De er store, den største er ca. tre meter i diameter. Som regel er slike paraboler grå og kjedelige og oppfattes ofte som et skjemmende fremmedelement.

Disse derimot, er fint dekorert med kjente motiver fra bygda.

De ble malt av Jan Erik Bævre (Tanem) i 1993, og viser fra venstre eldre bebyggelse på Tanem med Tanemsåsen i bakgrunnen. På neste ser vi det gamle kommunehuset, og videre to av bruene i Klæbu, henholdsvis Svean bru, og Trangfossen bru.

Bildet er tatt i 1918, og personene er fra venstre: John – Bergliot – Sigrid og Thomas, alle med etternavn Tanemsmo, Ole Røskaft og Ragna og Arnt Tanemsmo.

Nidelva