Januar 2015
Rønningen og Salem bedehus
Rønningen bedehus 1920
Rønningen bedehus ble bygd av
Klæbu Indremisjonsforening i 1907.
Bedehuset lå i nærheten av Rønningen skole.
Salem bedehus 2015
Bygget ble tatt ned i 1955 og flyttet til Svetrøa ved Storugla, hvor det stod ferdig i februar 1957.
Februar 2015
Husker du denne fra 1950-åra?
Klikk på sidene og gjenopplev en "geografitime" ...
Mars 2015
Springfossen bru
Det har vært 5 bruer over Springfossen. Man antar at den første brua ble bygd her i slutten av 1870-åra og var i bruk til fram mot århundreskiftet, da brua ble tatt av en vårflom.
Grunnen til at det ble opprettet bruforbindelse her var nok Huitfeldt's sagbruk ved Hyttfossen som kom igang 1874. På den tida var det bare Trangfossbrua, bygd 1874, som var fast forbindelse mellom øst-og vestsida av Nidelva.
Jon Hyttsagen bygde ei ny hengebru her rundt århundreskiftet.
Brua hadde tre bærekabler som var festet med bolter i fjellet på hver side av elva. Gangbanen besto av solid plank på tvers, og langsgående plank som gangvei. Brua ble revet våren 1924, og erstattet med ei ny i forbindelse med utbygging av Løkaunet kraftverk.
Bru nr. 2, bygd av Jon Hyttsagen. Springfossen bru 1917
Springfossen bru 1920
- Legg merke til personen til venstre på brua.
Springfossen bru 2015.
Dagens bru ble bygd i 1990, og er den femte i rekken bruer over Springfossene.
Snøklokke - 1.-15.mars
Tulipan
Krokus
April 2015
Sagbruket på Bjørkli
Sagbruk og et snekkerverksted ble på 70-tallet overført fra eiendommen Bjørklimark til Klæbu Bygdemuseum.
Både sagbruket og verkstedet inneholder redskap og utstyr
som viser arbeidsmetoder fra forgangen tid.
Historielaget har restaurert sagbruket slik at det nå fremstår i brukbar stand for kjøring og visning når vannføringen god.
1. april og orren har startet 'sin jakt' . .
13. april . .
Mai 2015
Peder Eggen var født i Selbu i 1889, og kom som ung mann til Klæbu.
Han var i 1942 ansatt som byggeleder i et Trondheimsfirma som hadde fått i oppdrag å bygge opp igjen transformator-stasjonen ved Thamshavnbanen på Bårdshaug. Banen ble, den 5. mai, sprengt av en gruppe fra Kompani Linge. Eggen ledet oppbyggingsarbeidet, og ble kjent for å være lite vennlig innstilt overfor tyskerne og Nasjonal Samling; det gikk rykter om at han sørget for at arbeidet gikk tregt.
Henry Rinnan opplyste under rettssaken mot ham etter krigen at han hadde oppsøkt Eggen og utgitt seg for å være Lingekar, og luftet tanken om en ny sabotasjeaksjon. Eggen gikk ikke i fella, men Rinnan rapporterte likevel til Gestapo at han var sterk motstander av tyskerne og NS.
Eggen ble arrestert ved Bårdshaug på Orkanger kvelden den 6. oktober 1942. Han ble så ført til Misjonshotellet i Trondheim, og senere på kvelden transportert til Falstad, der han ble henrettet sammen med de ni andre 'sonofrene' i Trøndelag.
En minnesten etter Peder Eggen, 'reist av bygdefolk' står på Klæbu kirkegård, og blir bekranset hver 17. mai.
Juni 2015
Hegg - Klæbu kommuneblomst
Heggen kan bli angrepet av Heggspinnmøll som kan spinne inn hele treet, og da kan det se slik ut.
Den korteste natta i Klæbu:
| Sol opp | Sol ned | Dagens lengde | |
|---|---|---|---|
03:02 | 23:38 | 20t 35m 37s | |
03:03 | 23:38 | 20t 35m 32s |
Juli 2015
Klæbu sentrum - 1984
August 2015
Kongelig besøk i Klæbu - 1179 - 1923 og 1969
I kong Sverres saga står at
’’han og hans menn forlot
Nidaros og fulgte østsiden
av elva Nid og kom til Kleppabu’’, året var 1179.
Kong Sverre og birke-beinerne er nok mer kjent
for slaget på Kalvskinnet,
der han kjempet mot Erling Skakke og kong Magnus Erlingsson. Erling falt og Magnus måtte flykte sjøveien med restene av sin hær.
På en fin høstdag 4. sept. 1923 startet en bilkortesje fra Trondheim
med Kong Haakon og hans følge på tur til Brøttem . . .
Mer om Kongebesøket på Brøttem
Kråkfjellet med sine 817 meter er Klæbus høyeste fjell. Det ligger helt sør i kommunen og toppen deler vi med Melhus. Turgåere og rypejegere som har vært på Kråkfjellet vil ha oppdaget en fin hvit stein plassert ved toppvarden. På steinen er det montert ei metallplate med teksten:
”Her rastet H. M. Kong Olav V
og Statsminister Per Borten
12. august 1969”
Foranledningen til denne selebre fjellturen var et statsbesøk av Dronning Elisabeth II av Storbritannia, som i dagene 10. til 12. august 1969 besøkte Trondheim . . .
September 2015
Lokomobilen på Teigen
Lokomobilen er produsert av William Foster & Co Ltd i Lincolnshire England i 1904, og kom til Brenne Sagbruk på Skogn i Nord-Trøndelag i 1924.
"Serviceheftet" viser at det har blitt foretatt offentlig kjelekontroll på følgende steder opp gjennom årene:
- Brenne, Skogn 16.01.1924
- Brenne, Skogn 18.03.1929
- Brenne, Skogn 15.06.1934
- Levanger 17.11.1937
- Leksdal/Verdal 14.04-1943
- Garli 28.03.1953
- Halland 07.05.1963
- Halland 14.05.1968
Den kom til museet i september 1984.
Lokomobilen er i kjørbar stand og demonstreres ofte på museumsdagen under kulturuka.
Oktober 2015
Seminarplassen 1 - "Guttebygget"
Opprinnelig skolelokaler for Klæbu Seminar, bygget i 1862.
Senere brukt av Klæbu Blindeskole fra 1893 til 1912.
Fra 1917 ble bygget brukt som boavdeling ved Klæbu pleiehjem fram til 1968, og deretter som lager fram til HVPU-reformen i 1991.
Historielaget har i dag kontor i 2. etasje til venstre.
Bygget er vernet.
Guttebygget 1937
Guttebygget 2015
November 2015
Stokkbåten fra Målsjøen
Stokkbåten ble funnet i 1969 under grøfting på eiendommen til Harald og Eli Myhr ved Målsjøen. Båten ble liggende under låvebrua hos Harald og Eli i flere år, før Ole Svaan fikk den til museet på Teigen.
Forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet har ved 14C-metoden og dendrokronologi datert båten og kommet fram til;
"Ytterste åring er fra 1218, mens prøven inneholder 105 åringer.
Treet begynte dermed å vokse en gang rundt 1100 og ble felt kort tid etter 1218.
14C-dateringen viste at treet ble felt mellom 1210 og 1265."
Norske stokkbåter var som regel gjort av furu, og var omkring 4,5 meter lange.
Desember 2015
Klæbu kommunelokale - 1900
Klæbu kommunelokale ble bygget i 1900.
Klæbu Sparebank ga et betydelig beløp til byggingen, og som vederlag for dette skulle banken i ”all fremtid ha fritt hus, lys, brendsel og renhold”, som det lyder i kontrakten.
Banken og biblioteket holdt til i 1. etasje, kommunestyresalen og en leilighet for vaktmester i andre. I 1939 ble lokalet bygget ut til det vi kjenner idag.
Kommuneadministrasjonen var i sin helhet samlet her fram til 1958, mens banken holdt til her helt til 1972.
Kommunelokalet har opp gjennom årene blitt benyttet til forskjellige formål. I 30- og 60-åra ble det i perioder benyttet til klasserom for barneskolen og framhaldsskolen. Lensmannsetaten, speiderne, Norsk Folkehjelp og Klæbu Idrettslag har også holdt til her . .
Byggningen er i dag i privat eie.
Klæbu kommunelokal ca. 1920
Klæbu kommunelokale rundt 1950
Nidelva . . . Vassfjellet . .
Kommunelokalet var også motivet på en av de gamle parabolantennene på Tanem.
